HISTORIE

Forsvarsmuseets historie går tilbake til 1860, da det ble opprettet et modellkammer i arsenalbygget. Dette inneholdt en modellsamling som skulle gi en oversikt over det materiell som sorterte under artilleriet. Navnet modellkammer viser hva man i starten ønsket å vektlegge; tro kopier i liten målestokk av artillerimateriell. Fortsatt har museet flere av disse svært detaljerte modellene. Etter hvert kom det virkelige gjenstander til samlingene, og i 1878 ble navnet endret til Artillerimuseet. Noe museum i moderne forstand var dette ikke, for publikum fikk ikke se de etter hvert store og spennende samlingene. Allerede i 1920-årene syslet man med tanken om å lage et hærmuseum, men først i 1940 ble tanken virkelighet. Da ble artilleri- og intendanturmuseet slått sammen. Krigen forpurret imidlertid den videre utvikling av museumstanken, og den kom også til å redusere våpensamlingen. Blant annet gikk ca. 3000 gjenstander - flere helt uerstattelige våpen - tapt under Palé-brannen i 1942. En del gamle kanoner gikk også til tysk krigsindustri hvor de ble smeltet om. Hærmuseet hadde en relativt omflakkende tilværelse på Akershus festning, og ble flyttet fra bygning til bygning. I 1962 fikk man faste kontorer i Det nye bakerhus på området, men museet hadde fortsatt ingen utstillinger.

Viljen til å etablere et museum var tilstede blant politikerne, men det stod om økonomi.

Otto Grieg Tidemand tok initiativet til å danne et spleiselag. Flere initiativtakere inkludert Tidemand skrev under på et opprop som ble sendt til bedrifter, kommuner og enkeltpersoner rundt om i hele landet. Responsen uteble ikke.

Underdirektør Jørn Bakke tok i 1969 sammen med oberst Carl C Ruge initiativet til å danne en venneforening som etter hvert skulle lede innsamlingen og fra Forsvarsdepartementet fikk vennene tillatelse til å skaffe midler ved salg av utrangerte Stenguns. Til sammen innbrakte dette ca 3 mill kr. Disse innsamlede midlene var grunnlaget for at Forsvarsdepartementet fremmet forslag til bevilgning av det resterende beløp slik at Forsvarsmuseet kunne bli en realitet.

Museet skulle få tilhold i den gamle arsenalbygningen, som nå gjennomgikk en omfattende restaurering. Det ble innredet kontorer, auditorium, resepsjon mm., og totalt ble ca. 2800 m2 satt av til utstillinger. Den første utstillingen i den nyrestaurerte bygningen - en prøveutstilling for spesielt inviterte - fant sted i 1975. I 1976 ble Hærmuseet omorganisert og fikk navnet Forsvarsmuseet.

Forsvarsmuseet ble offisielt åpnet av HM Kong Olav V ved en høytidelighet den 22. August 1978.

Overgangen til Forsvarsmuseum medførte også en endring i museumspolitikken. Fra å være et nesten lukket museum for spesielt interesserte, skulle det nå åpnes store utstillinger rettet mot et bredt publikum. Utstillingene skulle ikke bare fokusere på gjenstandene, men vel så mye på den historien de var en del av. Med en formålsparagraf hvor hovedmålgruppen var skoleungdom, var Forsvarsmuseet et foregangsmuseum.