Nettbutikk
Hovedside
Nyheter

 Foreningens og museets historie

 Her finner du historien om etableringen av Forsvarsmuseet og venneforeningen

 

FORSVARSMUSEETS VENNER

Forsvarsmuseets venner er en frivillig venneforening, og hadde som

oppgave å skaffe et grunnbeløp for å realisere etableringen av

Forsvarsmuseet i Hovedarsenalets gamle bygninger på Akershus.

Senere er foreningens oppgaver gått over til å gi økonomisk og annen støtte på områder der vanlige budsjetter ikke strekker til.

Opp gjennom årene har Venneforeningen kunnet gi uvurderlig

økonomisk bistand til mange prosjekter og enkeltsaker samt innkjøp

av gjenstander til Forsvarsmuseet.

Av større innkjøp og tiltak som venneforeningen har bidratt til kan

nevnes:

-innkjøp av en rekke skipsmodeller

-kjøp av en eldre våpensamling, Kløversamlingen

-kjøp av Eugen Nilsens våpensamling

-bauta i Sørkedalen til minne om de omkomne etter flyulykken få

dager etter frigjøringen

-støtte til rehabiliteringen av Akerøy fort og Basmo skanse

-kjøp av fanekopier til museets samlinger

-utstilling/visualisering av kampene ved Bagnsbergene gård i 1940

-restaurering og etablering av utstilling i Rosenkrantztårnet.

- nytt lyd og videoanlegg til museets aula

- nye utstillingselementer om 1940 og krigskorset

Mange medlemmer ønsket at Venneforeningen skulle tilby

medlemmene mer aktivitet, og en aktiv gruppe er derfor dannet.

Denne kaller seg DRABANTENE, et begrep som betyr trofast

medhjelper, en tilhenger.

Drabantene arrangerer medlemsmøter og ekskursjoner og utgir

medlemsbladet DRABANTEN.

Drabantene får i tillegg rabatt på alle de effekter, bøker og suvenirer

som selges for Venneforeningen i museets vestibyle.

Forsvarsmuseets venner er også på nettet. På www.fmuv.no finner du informasjon om vår virksomhet, nyheter i vår museumsbokhandel, og vår nettbutikk.

FORSVARSMUSEET

Forsvaret har gjennom tidene hatt svært meget å si for fremveksten av det norske samfunn.

Ivaretagelsen av den militære kulturarv er en viktig del av oppgaven med å gi forståelse for Forsvarets betydning for landets og folkets frihet og trygghet. Forsvarsmuseet er tilagt en viktig del av dette arbeid.

Forsvarsmuseets museumsvirksomhet har derfor som formål å informere publikum, ikke minst den oppvoksende slekt, slik at de på historisk grunnlag skal kunne ta standpunkt i både forsvarshistoriske spørsmål og Forsvarets rolle i dagens situasjon. Forsvarsmuseet skal formidle både det politiske, sosiale og tekniske aspekt ved vår militære historie i tillegg til innsamling, registrering, konservering og forskning.

Under Forsvarsmuseet i Oslo sorterer:

- Marinemuseet i Horten

- Rustkammeret i Trondheim

- Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus

- Oscarsborg festningsmuseum

- Luftforsvarsmuseet i Bodø

- Bergenhus festningsmuseum

I tillegg har Forsvarsmuseet det faglige ansvar for følgende forsvarshistoriske utstillinger:

- Kongsvinger festningsmuseum

- Bergenhus festning

- Hærmuseet på Nordfjordeid

- Svalbard Museum

- Alta Museum

- Fredriksten festning

- Vardøhus festning

- Austråt fort i Trøndelag

- Trondenes fort i Harstad

- Møvik fort ved Kristiansand

- Oddane fort i Vestfold

Forsvarsmuseet har også ansvar for en lang rekke mindre utstillinger med tilknytning til det norske Forsvar rundt om i landet, også i utlandet.

Historie

Forsvarsmuseets historie går tilbake til 1860, da det ble opprettet et modellkammer i arsenalbygget. Dette inneholdt en modellsamling som skulle gi en oversikt over det materiell som sorterte under artilleriet. Navnet modellkammer viser hva man i starten ønsket å vektlegge; tro kopier i liten målestokk av artillerimateriell. Fortsatt har museet flere av disse svært detaljerte modellene. Etter hvert kom det virkelige gjenstander til samlingene, og i 1878 ble navnet endret til Artillerimuseet. Noe museum i moderne forstand var dette ikke, for publikum fikk ikke se de etter hvert store og spennende samlingene. Allerede i 1920-årene syslet man med tanken om å lage et hærmuseum, men først i 1940 ble tanken til virkelighet. Da ble artilleri- og intendanturmuseet slått sammen. Krigen forpurret imidlertid den videre utvikling av museumstanken, og den kom også til å redusere våpensamlingen. Blant annet gikk ca. 3000 gjenstander - flere helt uerstattelige våpen - tapt under Palé-brannen i 1942. En del gamle kanoner gikk også til tysk krigsindustri hvor de ble smeltet om. Hærmuseet hadde en relativt omflakkende tilværelse på Akershus festning, og ble flyttet fra bygning til bygning. I 1962 fikk man faste kontorer i Det nye bakerhus på området, men museet hadde fortsatt ingen utstillinger.

Viljen til å etablere et museum var tilstede blant politikerne, men det stod om økonomi.

Otto Grieg Tidemand tok initiativet til å danne et spleiselag. Flere initiativtakere inkludert Tidemand skrev under på et opprop som ble sendt til bedrifter, kommuner og enkeltpersoner rundt om i hele landet. Responsen uteble ikke.

Underdirektør Jørn Bakke tok i 1969 sammen med oberst Carl C Ruge initiativet til å danne en venneforening som etter hvert skulle lede innsamlingen. Fra Forsvarsdepartementet fikk vennene tillatelse til å skaffe midler ved salg av utrangerte Stenguns. Til sammen innbragte dette ca 3 mill kr. Disse innsamlede midlene var grunnlaget for at Forsvarsdepartementet fremmet forslag til bevilgning av det resterende beløp slik at Forsvarsmuseet kunne bli en realitet.

Museet skulle få tilhold i den gamle arsenalbygningen, som nå gjennomgikk en omfattende restaurering. Det ble innredet kontorer, auditorium, resepsjon mm., og totalt ble ca. 2800 m2 satt av til utstillinger. Den første utstillingen i den nyrestaurerte bygningen - en prøveutstilling for spesielt inviterte - fant sted i 1975. I 1976 ble Hærmuseet omorganisert og fikk navnet Forsvarsmuseet.

Forsvarsmuseet ble offisielt åpnet av HM Kong Olav V ved en høytidelighet den 22. August 1978.

Overgangen til Forsvarsmuseum medførte også en endring i museumspolitikken. Fra å være et nesten lukket museum for spesielt interesserte, skulle det nå åpnes store utstillinger rettet mot et bredt publikum. Utstillingene skulle ikke bare fokusere på gjenstandene, men vel så mye på den historien de var en del av. Med en formålsparagraf hvor hovedmålgruppen var skoleungdom, var Forsvarsmuseet et foregangsmuseum.

Informasjon om virksomhetenNettstedskart